Den nye endringen i den nederlandske loven om tilsyn med tillitsverv og tilveiebringelse av bostedspluss

I løpet av de siste årene har den nederlandske tillitssektoren blitt en meget regulert sektor. Trustkontorer i Nederland er under strengt tilsyn. Årsaken til dette er at regulatoren etter hvert har forstått og innsett at tillitsverv har en stor risiko for å bli involvert i hvitvasking eller drive forretninger med falske parter. For å kunne føre tilsyn med tillitsverv og regulere sektoren trådte den nederlandske tilsynsloven (Wtt) i kraft i 2004. På bakgrunn av denne loven må tillitsverv oppfylle flere krav for å kunne utføre sine aktiviteter. Nylig ble enda en endring av Wtt vedtatt, som trådte i kraft 1. januar 2019. Denne lovendringen innebærer blant annet at definisjonen av leverandør av bosted i henhold til Wtt er blitt bredere. Som et resultat av denne endringen faller flere institusjoner innenfor rammen av Wtt, noe som kan ha store konsekvenser for disse institusjonene. I denne artikkelen vil det bli forklart hva endringen av Wtt innebærer med hensyn til tilveiebringelse av bosted, og hva de praktiske konsekvensene av endringen er innenfor dette området.

Den nye endringen til det nederlandske tilsynsloven for tillitskontorer og tilveiebringelse av bosted pluss

1. Bakgrunnen for tilsynsloven fra det nederlandske trustkontoret

 Et tillitskontor er en juridisk enhet, selskap eller fysisk person som profesjonelt eller kommersielt leverer en eller flere tillitstjenester, med eller uten andre juridiske personer eller selskaper. Som navnet på Wtt allerede indikerer, er tillitsverv underlagt tilsyn. Tilsynsmyndigheten er den nederlandske sentralbanken. Uten tillatelse fra den nederlandske sentralbanken, har tillitsverv ikke tillatelse til å operere fra et kontor i Nederland. Wtt inkluderer blant annet definisjonen av et tillitskontor og kravene som tillitsverv i Nederland må oppfylle for å få tillatelse. Wtt klassifiserer fem kategorier av tillitstjenester. Organisasjoner som leverer disse tjenestene er definert som et tillitskontor og krever tillatelse i henhold til Wtt. Dette gjelder følgende tjenester:

  • å være direktør eller partner i en juridisk person eller selskap;
  • oppgi en adresse eller en postadresse, sammen med å tilby tilleggstjenester (levering av bosted pluss);
  • benytte seg av et ledningsfirma til fordel for kunden;
  • selge eller mekle i salg av juridiske personer;
  • fungerer som en bobestyrer.

De nederlandske myndighetene har hatt forskjellige grunner for å innføre Wtt. Før innføringen av Wtt hadde tillitssektoren ikke eller knapt blitt kartlagt, særlig med hensyn til den store gruppen mindre tillitsverv. Ved å innføre tilsyn kan et bedre syn på tillitssektoren oppnås. Den andre grunnen til å introdusere Wtt er at internasjonale organisasjoner, som Financial Action Task Force, påpekte en økt risiko for at tillitsverv vil bli involvert i blant annet hvitvasking og skatteunndragelse. I følge disse organisasjonene var det en integritetsrisiko i tillitssektoren som måtte gjøres håndterbar ved hjelp av regulering og tilsyn. Disse internasjonale institusjonene har også anbefalt tiltak, inkludert kunnskap-din-kundeprinsippet, som fokuserer på uforgjengelig forretningsdrift og hvor tillitsvervskontorer trenger å vite hvem de driver virksomhet med. Målet er å forhindre at virksomheten drives med uredelige eller kriminelle parter. Den siste grunnen til å innføre Wtt er at selvreguleringen med hensyn til tillitsverv i Nederland ikke ble ansett for å være tilstrekkelig. Ikke alle tillitsverv var underlagt de samme reglene, siden ikke alle kontorer var forent i en filial eller en profesjonell organisasjon. Dessuten manglet en tilsynsmyndighet som kunne sikre håndhevelse av reglene.[1] Wtt sørget da for at det ble opprettet klar regulering vedrørende tillitsverv og at de nevnte problemene ble adressert.

2. Definisjonen av å tilby bosted pluss tjeneste

 Siden innføringen av Wtt i 2004 har det vært regelmessige endringer i denne loven. 6. november 2018 vedtok det nederlandske senatet en ny endring av Wtt. Med den nye nederlandske tillitskontorloven 2018 (Wtt 2018), som trådte i kraft 1. januar 2019, har kravene som tillitskontorene må oppfylle blitt strengere og tilsynsmyndigheten har flere håndhevingsmidler tilgjengelig. Denne endringen har blant annet utvidet begrepet 'å tilby bosted pluss'. Under den gamle Wtt ble følgende tjeneste ansett som en tillitstjeneste: levering av en adresse for en juridisk enhet i kombinasjon med utførelse av tilleggstjenester. Dette kalles også tilbud om bosted pluss.

For det første er det viktig å forstå hva nøyaktig bestemmelsen av bosted innebærer. Ifølge Wtt er bestemmelsen om bosted å oppgi en postadresse eller en besøksadresse, ved ordre eller en juridisk enhet, selskap eller fysisk person som ikke tilhører samme gruppe som leverandøren av adressen. Hvis enheten som oppgir adressen utfører tilleggstjenester i tillegg til denne bestemmelsen, snakker vi om tilbudet av bosted pluss. Til sammen anses disse aktivitetene som en tillitsservice i følge Wtt. Følgende tilleggstjenester var bekymret under den gamle Wtt:

  • gi råd eller gi assistanse i privat rett, med unntak av å utføre mottaksaktiviteter;
  • gi skatterådgivning eller ta vare på selvangivelse og relaterte tjenester;
  • utføre aktiviteter knyttet til utarbeidelse, vurdering eller revisjon av årsregnskapet eller gjennomføring av administrasjoner;
  • rekruttere en direktør i en juridisk enhet eller et selskap;
  • andre tilleggsaktiviteter som er utpekt etter generell administrativ rekkefølge.

Tilbudet av bosted sammen med utførelsen av en av tilleggstjenestene nevnt ovenfor anses som en tillitsservice under den gamle Wtt. Organisasjoner som tilbyr denne kombinasjonen av tjenester, må ha tillatelse i henhold til Wtt.

Under Wtt 2018 har tilleggstjenestene blitt litt modifisert. Det gjelder nå følgende aktiviteter:

  • gi juridisk rådgivning eller gi assistanse, med unntak av å utføre mottaksaktiviteter;
  • ta vare på skatteerklæringer og relaterte tjenester;
  • utføre aktiviteter knyttet til utarbeidelse, vurdering eller revisjon av årsregnskapet eller gjennomføring av administrasjoner;
  • rekruttere en direktør i en juridisk enhet eller et selskap;
  • andre tilleggsaktiviteter som er utpekt etter generell administrativ rekkefølge.

Det er tydelig at tilleggstjenestene under Wtt 2018 ikke avviker mye fra tilleggstjenestene under gamle Wtt. Definisjonen av å gi råd under det første punktet utvides litt og tilbudet av skatterådgivning tas ut av definisjonen, men ellers gjelder det nesten de samme tilleggstjenestene.

Likevel, når Wtt 2018 sammenlignes med den gamle Wtt, kan en stor endring med hensyn til tilbudet om bosted pluss sees. I henhold til artikkel 3, ledd 4, bokstav b Wtt 2018, er det forbudt å utføre aktiviteter uten tillatelse på grunnlag av denne loven, som er rettet mot både levering av en postadresse eller en besøksadresse som nevnt i avsnitt b av definisjonen av tillitstjenester, og ved utførelsen av tilleggstjenester som nevnt i den delen, til fordel for en og samme fysiske person, juridiske enhet eller selskap.[2]

Dette forbudet oppsto fordi tilbudet av bosted og utføring av tilleggstjenester ofte er atskilt i praksis, noe som betyr at disse tjenestene ikke blir utført av samme part. I stedet utfører en part for eksempel tilleggstjenestene og bringer deretter klienten i kontakt med en annen part som tilbyr bosted. Siden utførelsen av tilleggstjenester og tilbudet av bosted ikke utføres av samme part, snakker vi i prinsippet ikke om en tillitsservice i henhold til den gamle Wtt. Ved å skille disse tjenestene er det heller ingen tillatelse som kreves i henhold til den gamle Wtt, og plikten til å skaffe denne tillatelsen unngås dermed. For å forhindre denne separasjonen av tillitstjenester i fremtiden, er et forbud inkludert i artikkel 3, ledd 4, under b Wtt 2018.

3. Praktiske konsekvenser av forbudet mot å skille tillitstjenester

I følge den gamle Wtt, faller ikke tjenesteleverandørenes aktiviteter som skiller tilbud om bosted og utføring av tilleggsaktiviteter, og har disse tjenestene utført av forskjellige parter, definisjonen av en tillitsservice. Med forbudet fra artikkel 3, ledd 4, under b Wtt 2018, er det imidlertid også forbudt for parter som skiller tillitstjenester å utføre slik virksomhet uten tillatelse. Dette innebærer at parter som ønsker å fortsette å utføre sine aktiviteter på denne måten, krever tillatelse og derfor også faller under tilsyn av den nederlandske nasjonalbanken.

Forbudet innebærer at tjenesteleverandører leverer en tillitstjeneste i henhold til Wtt 2018 når de utfører aktiviteter som er rettet mot både tilbud om bosted og utføring av tilleggstjenester. En tjenesteleverandør har derfor ikke lov til å utføre tilleggstjenester og deretter bringe sin klient i kontakt med en annen part som leverer bosted, uten å ha tillatelse i følge Wtt. Videre er en tjenesteleverandør ikke tillatt å fungere som mellommann ved å bringe en klient i kontakt med forskjellige parter som kan tilby bosted og utføre tilleggstjenester, uten tillatelse.[3] Dette er til og med tilfelle når denne formidleren ikke selv har bosted, og heller ikke utfører tilleggstjenester.

4. Å henvise klienter til bestemte leverandører av bosted

I praksis er det ofte parter som utfører tilleggstjenester og deretter henviser klienten til en spesifikk leverandør av bosted. Til gjengjeld for denne henvisningen betaler leverandøren av bosted ofte en provisjon til den parten som henviste klienten. I følge Wtt 2018 er det imidlertid ikke lenger tillatt at tjenesteleverandører samarbeider og bevisst skiller sine tjenester for å unngå Wtt. Når en organisasjon utfører tilleggstjenester for klienter, er det ikke tillatt å henvise disse klientene til spesifikke leverandører av bosted. Dette innebærer nemlig at det er et samarbeid mellom parter som har som mål å unngå Wtt. Når det mottas en kommisjon for henvisning, er det dessuten tydelig at det er et samarbeid mellom parter der tillitsservice er skilt.

Den aktuelle artikkelen fra Wtt snakker om å utføre aktiviteter rettet mot både å oppgi en postadresse eller en besøksadresse og ved å utføre tilleggstjenester. I endringsnotatet vises det til bringe klienten i kontakt med forskjellige fester.[4] Wtt 2018 er en ny lov, så i dette øyeblikket er det ingen dommeravgjørelser med hensyn til denne loven. Videre diskuterer relevant litteratur bare endringene som denne loven innebærer. Dette betyr at det for øyeblikket ikke er klart hvordan loven nøyaktig vil fungere i praksis. Som et resultat vet vi ikke på dette tidspunktet hvilke handlinger som nøyaktig faller innenfor definisjonene av "rettet mot" og "bringe kontakt med". Det er derfor foreløpig ikke mulig å si hvilke handlinger som faller nøyaktig under forbudet til artikkel 3, ledd 4, under b Wtt 2018. Imidlertid er det sikkert at dette er en glidende skala. Henvisningen til spesifikke leverandører av bosted og mottak av en kommisjon for disse henvisningene anses som å bringe klienter i kontakt med en leverandør av bosted. Anbefaling av spesifikke leverandører av bosted som man har gode erfaringer med, utgjør en risiko, selv om klienten i prinsippet ikke direkte henvises til en leverandør av bosted. I dette tilfellet nevnes imidlertid en spesifikk leverandør av bosted som klienten kan kontakte. Det er en god sjanse for at dette blir sett på som å «bringe klienten i kontakt» med en leverandør av bosted. Tross alt, i dette tilfellet trenger ikke klienten selv gjøre noe for å finne en leverandør av bosted. Det er fremdeles spørsmålet om vi snakker om 'å bringe klienten i kontakt med' når en klient blir henvist til en utfylt Google-søkeside. Dette er fordi det ikke anbefales noen spesifikk leverandør av bosted, men institusjonen oppgir navn på tilbydere av bosted til klienten. For å klargjøre hvilke handlinger som nøyaktig faller innenfor forbudets virkeområde, vil den juridiske bestemmelsen måtte videreutvikles i rettspraksis.

5. konklusjon

Det er tydelig at Wtt 2018 kan ha store konsekvenser for parter som utfører tilleggstjenester og samtidig henvise sine klienter til en annen part som kan tilby bosted. Under den gamle Wtt falt disse institusjonene ikke innenfor Wttens virkeområde og krevde derfor ikke tillatelse i følge Wtt. Siden Wtt 2018 har trådt i kraft, er det imidlertid et forbud mot den såkalte skillingen av tillitstjenester. Fra nå av faller institusjoner som utfører aktiviteter som fokuserer både på tilbud av bosted og på utføring av tilleggstjenester, innenfor Wttens virkeområde og trenger å få tillatelse i henhold til denne loven. I praksis er det mange organisasjoner som utfører tilleggstjenester og deretter henviser sine klienter til en leverandør av bosted. For hver klient som de henviser, mottar de en provisjon fra leverandøren av bosted. Siden Wtt 2018 trådte i kraft er det imidlertid ikke lenger tillatt for tjenesteleverandører å samarbeide og bevisst skille tjenestene for å unngå Wtt. Organisasjoner som arbeider på dette grunnlaget, bør derfor ta en kritisk titt på sine aktiviteter. Disse organisasjonene har to alternativer: De justerer aktivitetene sine, eller de faller innenfor rammen av Wtt og krever derfor tillatelse og er underlagt tilsyn av den nederlandske sentralbanken.

Kontakt

Hvis du har spørsmål eller kommentarer etter å ha lest denne artikkelen, kan du gjerne kontakte mr. Maxim Hodak, advokat kl Law & More via maxim.hodak@lawandmore.nl, eller hr. Tom Meevis, advokat ved Law & More via tom.meevis@lawandmore.nl, eller ring +31 (0) 40-3690680.

 

[1] K. Frielink, Toezicht Trustkantoren i Nederland, Deventer: Wolters Kluwer Nederland 2004.

[2] Kamerstukken II 2017/18, 34 910, 7 (Nota van Wijziging).

[3] Kamerstukken II 2017/18, 34 910, 7 (Nota van Wijziging).

[4] Kamerstukken II 2017/18, 34 910, 7 (Nota van Wijziging).

Dele