Saksbehandling for erstatningsvurdering

Rettsavgjørelser inneholder ofte en pålegg om at en av partene skal betale erstatning som skal vurderes separat. Dette setter partene i starten av en ny prosedyre: erstatningsvurderingsprosessen. Partene starter imidlertid ikke på nytt. Erstatningsvurderingsprosessen kan sees på som en fortsettelse av saken, hvis eneste formål er å fastslå de individuelle skadepunktene og omfanget av erstatningen som skal betales.

Ekspertråd om erstatningsvurderingsprosedyrer

Disse saksbehandlingene kan for eksempel gjelde hvorvidt en bestemt skadeart kvalifiserer til erstatning, eller i hvilken grad erstatningsplikten reduseres av omstendigheter som kan tilskrives den skadelidte. Dette skiller erstatningsvurderingssaken fra hovedsaken, som primært handler om å fastslå ansvarsgrunnlaget og tildeling av erstatning.

Når kan retten henvise til erstatningsvurderingssak?

Når ansvarsgrunnlaget er fastslått i hovedsaken, kan retten henvise partene til erstatningsutmåling. En slik henvisning er imidlertid ikke alltid tilgjengelig for førsteinstansretten. Som hovedregel er retten i prinsippet pålagt å selv vurdere skadene i dommen der erstatning tilkjennes.

Bare når det ikke er mulig å fastsette erstatning i hovedsaken – for eksempel fordi det er snakk om fremtidige tap eller fordi det kreves ytterligere etterforskning – kan retten fravike denne regelen og henvise partene til erstatningsbehandling. Videre kan erstatningsbehandling bare brukes i forbindelse med lovbestemte forpliktelser til å betale erstatning, slik som de som følger av kontraktsbrudd eller erstatningsansvar, og gjelder ikke der forpliktelsen til å betale erstatning følger av en rettshandling, slik som en kontrakt.

Fordeler med å skille ansvars- og erstatningssaker

Muligheten for separate, men påfølgende erstatningsvurderingssaker gir flere fordeler. Delingen mellom hovedsaken og erstatningsvurderingssaken gjør det mulig å først ta opp spørsmålet om ansvar uten å måtte reise spørsmålet om skadenes omfang og pådra seg de betydelige kostnadene ved å underbygge dem.

Det kan tross alt ikke utelukkes at retten vil avvise den andre partens ansvar. I så fall ville enhver diskusjon om omfanget av skadene og kostnadene som er påløpt i forbindelse med dette ha vært forgjeves. Dessuten, når ansvaret er fastslått av retten, kan partene senere inngå en avtale utenomrettslig om erstatningsbeløpet, og dermed unngå kostnadene og arbeidet forbundet med å kvantifisere skadene fullstendig.

En annen betydelig fordel for saksøker ligger i nivået på rettsgebyrene. Når saksøker kun fører sak om ansvarsspørsmålet i hovedsaken, beregnes rettsgebyrene på grunnlag av et krav av ubestemt verdi. Dette resulterer i lavere kostnader enn om det ble krevd et betydelig erstatningssummen umiddelbart i hovedsaken.

Innhold og struktur i erstatningsoppgaven: Etablering av en prima facie-sak

Selv om erstatningssaken kan anses som en fortsettelse av hovedsaken, må den iverksettes som en separat og uavhengig prosedyre. Dette gjøres ved at erstatningsoppgaven forkynnes for motparten. I den forbindelse må de lovkravene som også gjelder for stevning, overholdes.

Innholdsmessig må erstatningsoppgaven inneholde «en spesifisert redegjørelse for erstatningsbeløpet som det kreves erstatning for» – med andre ord en oversikt over alle tidligere og fremtidige skader, støttet av dokumentasjon. Det er i prinsippet ikke nødvendig å kreve erstatning på nytt eller å spesifisere det nøyaktige beløpet for hver skade. Retten vil uavhengig vurdere skadene på grunnlag av de fremlagte fakta og bevis. Begrunnelsen for kravet må imidlertid fremgå av erstatningsoppgaven. Erstatningsoppgaven slik den er innlevert er i prinsippet ikke bindende, og det er mulig å fremme nye skader selv etter at oppgaven er forkynt. Erstatningsvurderingsprosessen er bundet av funnene fra hovedsaken, slik at allerede behandlede forsvar ikke oppstår igjen.

Det videre forløpet av erstatningsvurderingsprosessen ligner på ordinære stevningsprosesser. Standard utveksling av prosesskriv finner sted, hvor saksøkte svarer skriftlig med et svarskrift, etterfulgt av en høring for retten. Instrukser om bevisopptak eller forespørsler om sakkyndige rapporter kan også gis i disse prosessene. Retten kan også oppnevne uavhengige sakkyndige til å vurdere skadene objektivt. Rettsgebyrer vil igjen bli belastet.

Obligatorisk juridisk representasjon i erstatningsvurderingssaker

Saksøkte må igjen være representert av en advokat i denne saken. Dersom saksøkte ikke møter, kan det avsies en uteblivelsesdom. For den endelige dommen gjelder de ordinære reglene, og retten avsier en endelig kjennelse der saksøkte kan pålegges å betale alle former for erstatning. Dommen i erstatningssaken utgjør også et tvangsfullbyrdelsesdokument som gir saksøker mulighet til å iverksette utlegg umiddelbart dersom motparten ikke betaler, og har den virkning at erstatningen er fastsatt og oppgjort.

Når det gjelder erstatningsvurderingssaker, er det lurt å konsultere en advokat. Når det gjelder saksøkte, er dette faktisk obligatorisk. Dette er ikke overraskende, ettersom erstatningsvurderingsretten er et omfattende og komplekst område. Har du å gjøre med en erstatningsvurdering, eller ønsker du mer informasjon om erstatningsvurderingssaken? Ta kontakt med advokatene på Law & MoreAdvokatene hos Law & More har ekspertise innen prosessrett og erstatningsvurdering, og gir deg gjerne juridisk rådgivning eller representasjon i erstatningsvurderingssaken.

Høyesteretts rettspraksis og viktige hensyn

Erstatningssaken reguleres av etablert rettspraksis, inkludert nyere dommer fra Høyesterett. I en nylig sak slo Høyesterett fast at det for henvisning til erstatningssak er tilstrekkelig at det foreligger mulighet for at tap er eller vil bli lidt; det kreves ikke at skaden allerede er sannsynliggjort. Dette gjelder også i saker om urettmessig foreløpig utlegg, der den parten som er gjenstand for utlegget kan ha lidt tap. Tingretten og lagmannsretten må vurdere årsakssammenhengen og den påståtte erstatningen ut fra en streng standard, hvor en tidligere avgjørelse i hovedsaken kan være av veiledende betydning for sakens videre gang, og retten kan selv beslutte å invitere partene til å behandle erstatningen nærmere eller å ha en egen prosedyre.

I tidligere dommer har Høyesterett slått fast at retten ikke alltid er forpliktet til å selv vurdere erstatningen. Både i hovedsaken og i erstatningssaken har retten betydelig skjønn i erstatningsutmålingen, noe som også følger av dommen om erstatningsutmåling etter en advokats feil. Høyesterett viser videre til to tidligere dommer til støtte for denne standarden. Retten kan derfor beslutte å henvise til erstatningssak, særlig der erstatning skal vurderes eller der skadepunktene er komplekse. Erstatningsutmålingen avhenger også delvis av hva partene har fremlagt og av alle relevante omstendigheter, inkludert medvirkende uaktsomhet fra en part og andre faktorer som kan påvirke skadeomfanget. I erstatningssaken spesifiseres erstatningen mer detaljert, og retten kan foreta en vurdering som er bindende for partene. En dom kan allerede inneholde en kjennelse mot den ansvarlige part, med det nøyaktige beløpet som skal fastsettes på et senere tidspunkt.

Praktiske tips for partene

Parter involvert i erstatningssaker bør søke juridisk rådgivning på et tidlig stadium, særlig fordi terskelen for å henvise saken til slike saker er lav og prosedyren utgjør en separat, uavhengig prosess med egne saksbehandlingsregler. Det er også viktig å spesifisere skadepunktene nøye og, der det er mulig, samle bevis for å fastslå de påståtte tapene på et prima facie-grunnlag. De lovbestemte vilkårene for henvisning må være oppfylt før slike saker har en rimelig utsikt til å lykkes.

I tillegg må partene ta hensyn til muligheten for at erstatningssaken også kan gi et ugunstig utfall – for eksempel hvis retten finner at det, til tross for ansvar, ikke er lidt tap (eller mindre tap). En begjæring om henvisning kan også avvises dersom det anses som utilstrekkelig godtgjort at det er eller vil bli lidt tap. Heller ikke fører nødvendigvis til tilkjennelse av erstatning for enhver påstått skade. Det er derfor tilrådelig å samordne hovedsaken og erstatningssaken nøye, og der det er mulig å komme til enighet for å unngå ytterligere rettstvister. God begrunnelse og en klar rettsstrategi kan bidra til å oppfylle de relevante vilkårene og til et mer fokusert saksforløb.

For ytterligere informasjon eller juridisk bistand i erstatningssaker, ta kontakt med spesialiserte advokater som er kjent med etablert rettspraksis og standarden som Høyesterett anvender på dette komplekse rettsområdet.