Lydsampling eller musikksampling er en for tiden mye brukt teknikk der lydfragmenter kopieres elektronisk for å bruke dem, ofte i modifisert form, i et nytt (musikalsk) verk, vanligvis ved hjelp av en datamaskin. Imidlertid kan lydfragmenter være underlagt ulike rettigheter, som følge av at uautorisert sampling kan være ulovlig.
Sampling gjør bruk av eksisterende lydfragmenter. Komposisjonen, tekstene, fremføringen og innspillingen av disse lydfragmentene kan være underlagt opphavsrett. Komposisjonen og tekstene kan være beskyttet av opphavsrett. (Opptaket av) fremføringen kan beskyttes av utøverens nærstående rett, og fonogrammet (opptaket) kan være beskyttet av fonogramprodusentens beslektede rett. Artikkel 2 i EUs opphavsrettsdirektiv (2001/29) gir opphavsmannen, utøveren og fonogramprodusenten en eksklusiv rett til reproduksjon, som kommer ned til retten til å tillate eller forby reproduksjoner av den beskyttede "gjenstanden". Forfatteren kan være komponist og/eller forfatter av teksten, sangere og/eller musikere er vanligvis utøvende artist (artikkel 1 under a i Naborettighetsloven (NRA)) og fonogramprodusenten er den som gjør den første innspillingen , eller har den laget og bærer den økonomiske risikoen (artikkel 1 under d i NRA). Når en artist skriver, opptrer, spiller inn og gir ut sine egne sanger under egen ledelse, er disse ulike partene forent i én person. Opphavsretten og medfølgende rettigheter er da i hendene på én person.
I Nederland er opphavsrettsdirektivet blant annet implementert i opphavsrettsloven (CA) og NRA. Seksjon 1 i CA beskytter opphavsmannens reproduksjonsrett. Åndsverkloven bruker begrepet 'reproduksjon' i stedet for 'kopiering', men i praksis er begge begrepene like. Reproduksjonsretten til den utøvende kunstneren og fonogramprodusenten er beskyttet av henholdsvis §§ 2 og 6 i NRA. I likhet med opphavsrettsdirektivet, definerer ikke disse bestemmelsene hva som utgjør en (hel eller delvis) reproduksjon. Til illustrasjon: Åndsverkloven § 13 gir det «enhver fullstendig eller delvis behandling eller imitasjon i endret form” utgjør en reproduksjon. Så en reproduksjon inkluderer mer enn en 1-til-1 kopi, men det er uklart hvilket kriterium som skal brukes for å vurdere grensetilfeller. Denne mangelen på klarhet har hatt en innvirkning på praksisen med lydsampling i lang tid. De utvalgte kunstnerne visste ikke når rettighetene deres ble krenket.
I 2019 avklarte EU-domstolen (CJEU) dette delvis i Pelham dom, etter foreløpige spørsmål reist av det tyske Bundesgerichtshof (BGH) (CJEU 29. juli 2019, C-476/17, ECLI:EU:C:2019:624). EU-domstolen fant blant annet at en prøve kan være en gjengivelse av et fonogram, uavhengig av lengden på prøven (avsnitt 29). Derfor kan en prøve på ett sekund også utgjøre en krenkelse. I tillegg ble det slått fast at ”der en bruker under utøvelsen av sin ytringsfrihet transkriberer et lydfragment fra et fonogram for bruk i et nytt verk, i en endret form som er ugjenkjennelig for øret, bør slik bruk anses å ikke utgjøre en "gjengivelse". i betydningen av artikkel 2 bokstav c) i direktiv 2001/29′ (avsnitt 31, konklusjon under 1). Derfor, hvis en sample er redigert på en slik måte at lydfragmentet som opprinnelig ble overtatt ikke lenger er gjenkjennelig for øret, er det ikke snakk om en gjengivelse av et fonogram. I så fall er det ikke nødvendig med tillatelse til lydsampling fra de aktuelle rettighetshaverne. Etter en henvisning tilbake fra EU-domstolen, avgjorde BGH den 30. april 2020 i Metall på Metall IV, der den spesifiserte øret som prøven må være ugjenkjennelig for: øret til den gjennomsnittlige musikklytteren (BGH 30. april 2020, I ZR 115/16 (Metall på Metall IV), para. 29). Selv om dommene fra EF-domstolen og BGH angår fonogramprodusentens beslektede rett, er det sannsynlig at kriteriene formulert i disse dommene også gjelder for en krenkelse ved lydsampling av utøverens opphavsrett og relaterte rettigheter. Opphavsretten og de beslektede rettighetene til utøveren har en høyere beskyttelsesterskel slik at en anke til fonogramprodusentens beslektede rett i prinsippet vil være mer vellykket ved en påstått krenkelse ved lydsampling. For opphavsrettslig beskyttelse, for eksempel, må et lydfragment kvalifisere som en "egen intellektuell skapelse". Det er ikke et slikt vernekrav for naborettighetsvernet til fonogramprodusenten.
I prinsippet er det altså en krenkelse av gjengivelsesretten dersom noen prøver a høres på en måte som er gjenkjennelig for den vanlige musikklytter. Opphavsrettsdirektivets artikkel 5 inneholder imidlertid flere begrensninger og unntak fra gjengivelsesretten i opphavsrettsdirektivets artikkel 2, blant annet et sitatunntak og et unntak for parodi. Lydsampling i vanlig kommersiell sammenheng vil vanligvis ikke omfattes av dette, sett i lys av de strenge lovkravene.
Noen som kommer i en situasjon hvor lydfragmentene hans er samplet bør derfor stille seg selv følgende spørsmål:
- Har prøvetakeren tillatelse til det fra de aktuelle rettighetshaverne?
- Har prøven blitt redigert for å gjøre den ugjenkjennelig for den gjennomsnittlige musikklytteren?
- Faller utvalget inn under noen av unntakene eller begrensningene?
I tilfelle en påstått krenkelse, kan tiltak iverksettes på følgende måter:
- Send et stevningsbrev for å stanse overtredelsen.
- Et logisk første skritt hvis du ønsker at krenkelsen skal stoppe så raskt som mulig. Spesielt hvis du ikke er ute etter skader, men bare vil at krenkelsen skal stoppe.
- Forhandle med den påståtte krenkeren fjerne prøven.
- Det kan være slik at den påståtte krenkeren ikke med vilje, eller i det minste uten å tenke seg om to ganger, krenket noens rettigheter. I så fall kan den påståtte overtrederen saksøkes og gjøre det klart at krenkelsen har skjedd. Derfra kan vilkårene forhandles for å gi tillatelse fra rettighetshaver til å prøve. For eksempel kan rettighetshaveren kreve attribusjon, passende godtgjørelse eller royalties. Denne prosessen med å gi og få tillatelse til å prøve kalles også klaring. I det normale hendelsesforløpet skjer denne prosessen før noen krenkelse inntreffer.
- Å innlede et sivilt søksmål i retten mot den påståtte krenkeren.
- Et krav kan fremmes for retten basert på brudd på opphavsrett eller beslektede rettigheter. For eksempel kan det hevdes at den andre parten har handlet ulovlig ved å krenke (artikkel 3:302 i den nederlandske sivilloven), erstatning kan kreves (artikkel 27 i CA, artikkel 16 nr. 1 i NRA) og en fortjeneste kan utleveres (artikkel 27a i CA, artikkel 16 nr. 2 i NRA).
Law & More vil gjerne hjelpe deg med utformingen av et kravbrev, forhandlingene med den påståtte krenkeren og/eller igangsettingen av rettslige prosesser.