På grunn av flere høyprofilerte straffesaker som har oppstått det siste året, er mistenktes rett til å tie stille igjen i søkelyset. Visstnok, med ofre og pårørende for straffbare forhold, er mistenkte rett til å tie stille under ild, noe som er forståelig. I fjor førte for eksempel den vedvarende stillheten til den mistenkte for flere ”insulinmord” i eldrehjem til frustrasjon og irritasjon blant de pårørende, som selvfølgelig ønsket å vite hva som skjedde. Den mistenkte påberopte seg stadig retten til å tie for Rotterdam tingrett. På sikt irriterte dette også dommerne, som likevel fortsatte å prøve å få den mistenkte til å fungere.
Artikkel 29 i straffeprosessloven
Det er forskjellige grunner til at mistenkte, ofte på råd fra advokatene, påberoper seg deres rett til å tie. For eksempel kan dette være rent strategiske eller psykologiske årsaker, men det hender også at den mistenkte frykter konsekvensene innenfor det kriminelle miljøet. Uansett årsak tilhører retten til å tie stille enhver mistenkt. Det er en klassisk rettighet for en sivil, siden 1926 er fastsatt i artikkel 29 i straffeprosesskoden og må derfor respekteres. Denne rettigheten er basert på prinsippet om at den mistenkte ikke trenger å samarbeide med sin egen overbevisning og ikke kan tvinges til å gjøre det: 'Den mistenkte har ikke plikt til å svare.' Inspirasjonen til dette er forbudet mot tortur.
Hvis den mistenkte benytter seg av denne retten, kan han derved forhindre at uttalelsen hans blir sett på som upålitelig og upålitelig, for eksempel fordi den avviker fra hva andre har uttalt eller fra det som er inkludert i saksmappen. Hvis den mistenkte holder seg stille i begynnelsen og hans uttalelse senere er plassert i de andre uttalelsene og saken, øker han sjansen for at han blir trodd av dommeren. Å bruke retten til å tie, kan også være en god strategi hvis den mistenkte ikke klarer å gi et plausibelt svar på spørsmål fra for eksempel politiet. Tross alt kan en uttalelse alltid bli avgitt i retten sent.
Imidlertid er denne strategien ikke uten risiko. Den mistenkte skal også være klar over dette. Hvis den mistenkte arresteres og blir satt i forvaring, kan klagen til retten til å tie stille bety at det fortsatt er grunn til etterforskning for politiet og rettsmyndighetene, på grunnlag av hvilken den rettslige varetektsfengslingen for den mistenkte fortsetter. Det er derfor mulig at den mistenkte kan bli nødt til å forbli i forsvarets varetektsfengsling lenger på grunn av hans stillhet enn om han hadde gitt uttalelse. Videre er det mulig at den mistenkte etter en henleggelse av saken eller en frifinnelse av den mistenkte ikke vil bli tilkjent erstatning dersom han selv har skylden for fortsettelsen av forsvarets forvaring. Et slikt erstatningskrav er allerede blitt avvist på den grunn flere ganger.
Når han først er i retten, er ikke taushet uten konsekvenser for den mistenkte. Tross alt kan en dommer ta hensyn til taushet i sin dom dersom en mistenkt ikke gir noen åpenhet, både i bevisførselen og i dommen. Ifølge den nederlandske høyesterett kan tausheten til den mistenkte til og med bidra til domfellelsen hvis det er nok bevis og den mistenkte ikke har gitt noen ytterligere forklaring. Tross alt kan mistenkes stillhet forstås og forklares av dommeren på følgende måte: "Den mistenkte har alltid vært taus om sitt engasjement (…) og har derfor ikke tatt ansvar for det han har gjort.” Innenfor straffens sammenheng kan den mistenkte klandres for sin taushet for at han ikke har angret eller angret på handlingene sine. Om dommerne tar i bruk bruken av retten til å tie av den mistenkte i betraktning for straffen, avhenger av dommerens personlige vurdering og kan derfor variere per dommer.
Å bruke retten til å tie, kan ha fordeler for den mistenkte, men det er absolutt ikke uten risiko. Det er riktig at mistenkte rett til å tie må respekteres. Når det gjelder et søksmål, vurderer dommerne imidlertid stadig mer mistenkte stillhet til deres egen ulempe. Tross alt er mistenkes rett til å tie stille i praksis regelmessig i strid med den økende rollen i straffesaker og viktigheten av ofre, overlevende pårørende eller samfunn med klare svar på spørsmålene.
Om det i ditt tilfelle er lurt å benytte seg av retten til å tie under politihøringen eller under høringen, avhenger av omstendighetene i saken. Det er derfor viktig at du kontakter en kriminell advokat før du bestemmer deg for retten til å tie. Law & More advokater spesialiserer seg i strafferett og gir gjerne råd og / eller hjelp. Er du et offer eller den etterlatte slektningen, og har du spørsmål om retten til å tie? Selv da Law & MoreAdvokater er klare for deg.