Tvangsoppgjøret: Å være enig eller å være uenig?

En skyldner som ikke lenger er i stand til å betale sine utestående gjeld, har noen få muligheter. Han kan arkivere for seg selv konkurs eller søke om opptak til lovfestet gjeldsstruktureringsordning. En kreditor kan også søke om sin debitors konkurs. Før en skyldner kan bli tatt opp i WSNP (Natural Persons Debt Restrukturering Act), må han gjennom en minnelig prosedyre. I denne prosessen blir det forsøkt å oppnå et minnelig oppgjør med alle kreditorer. Hvis en eller flere kreditorer ikke er enige, kan skyldneren be retten om å tvinge de nektende kreditorene til å godta forliket.

Obligatorisk oppgjør

Det tvangsoppgjøret er regulert i artikkel 287a konkurslov. Kreditor må sende inn anmodningen om tvangsoppgjør for retten samtidig med søknaden om opptak til WSNP. Deretter blir alle avvisende kreditorer innkalt til høringen. Du kan da sende inn et skriftlig forsvar, eller du kan fremføre ditt forsvar under høringen. Retten vil vurdere om du med rimelighet kunne ha avvist minnelig forlik. Uforholdet mellom din interesse i å nekte og interessene til skyldneren eller de andre kreditorene som er berørt av dette avslaget vil bli tatt i betraktning. Hvis retten er av den oppfatning at du ikke med rimelighet kunne ha nektet å godta gjeldsordningens ordning, vil anmodningen om innføring av tvangsoppgjør bli innvilget. Du må da godta forliket som tilbys, og må da godta en delvis betaling av kravet ditt. I tillegg vil du som nektende kreditor bli pålagt å betale saksomkostningene. Hvis det tvangsoppgjøret ikke pålegges, vil det bli vurdert om skyldneren din kan bli tatt opp i gjeldssaneringen, i det minste så lenge skyldneren opprettholder forespørselen.

Tvangsoppgjøret: Å være enig eller å være uenig?

Må du være enig som kreditor?

Utgangspunktet er at du har rett til full betaling av kravet ditt. Derfor trenger du i prinsippet ikke godta en delvis betaling eller en (minnelig) betalingsordning.

Retten vil ta forskjellige fakta og omstendigheter i betraktning når den vurderer anmodningen. Dommeren vil ofte vurdere følgende aspekter:

  • forslaget er godt og pålitelig dokumentert;
  • forslaget om gjeldsstrukturering ble vurdert av en uavhengig og ekspertpart (f.eks. en kommunal kredittbank);
  • det er gjort tilstrekkelig klart at tilbudet er det ekstreme at skyldneren skal anses å være økonomisk i stand til å gi;
  • alternativet konkurs eller gjeldsstrukturering gir noen muligheter for skyldneren;
  • alternativet konkurs eller gjeldsstrukturering gir kredittperspektiver: hvor sannsynlig er det at den nektende kreditor vil motta det samme beløpet eller mer?
  • det er sannsynlig at tvangssamarbeid i en gjeldsordning forvrenger konkurransen for kreditor;
  • det er presedens for lignende tilfeller;
  • hva er alvoret i kreditorens økonomiske interesse i full overholdelse;
  • hvor stor andel av den totale gjelden regnskapsføres av den nektende kreditor;
  • den nektende kreditor skal stå alene sammen med de andre kreditorene som godtar gjeldsordningen;
  • det har tidligere vært en minnelig eller tvangsgjeldsordning som ikke er riktig implementert. [1]

Her gis et eksempel for å avklare hvordan dommeren undersøker slike saker. I saken for lagmannsretten i Den Bosch [2] ble det ansett at tilbudet fra skyldneren til sine kreditorer under et minnelig oppgjør ikke kunne betraktes som det ekstreme som han med rimelighet kunne forventes å være økonomisk i stand til . Det var viktig å merke seg at skyldneren fremdeles var relativt ung (25 år) og, delvis på grunn av den alderen, i utgangspunktet hadde høy potensiell inntjeningskapasitet. Det vil også være i stand til å fullføre en arbeidsplass på kort sikt. I den situasjonen var det å forvente at skyldneren kunne finne en lønnet jobb. De faktiske ansettelsesforventningene var ikke inkludert i gjeldsordningens tilbud. Som et resultat var det ikke mulig å fastslå riktig hva veien for lovbestemt gjeldsstrukturering ville tilby når det gjelder utfall. Videre utgjorde gjeld til den avvisende kreditor, DUO, en stor andel av den totale gjelden. Lagmannsretten var av den oppfatning at DUO med rimelighet kunne nekte å godta det minnelige forliket.

Dette eksemplet er kun ment som illustrasjon. Det var også andre forhold involvert. Hvorvidt en kreditor kan nekte å godta minnelig forlik, varierer fra sak til sak. Det avhenger av de spesifikke fakta og omstendigheter. Står du overfor et obligatorisk oppgjør? Ta kontakt med en av advokatene på Law & More. De kan utarbeide et forsvar for deg og hjelpe deg under en høring.

[1] Lagmannsretten 's-Hertogenbosch 9. juli 2020, ECLI: NL: GHSHE: 2020: 2101.

[2] Lagmannsretten 's-Hertogenbosch 12. april 2018, ECLI: NL: GHSHE: 2018: 1583.

Dele