Tingretten i Haag i Milieudefensie-saken mot Royal Dutch Shell PLC (heretter: 'RDS') er en milepæl i klimatvister. For Nederland er dette neste skritt etter den banebrytende bekreftelsen av Urgenda-kjennelsen fra Høyesterett, der staten ble pålagt å redusere sine utslipp i tråd med målene i Parisavtalen. For første gang er også et selskap som RDS nå forpliktet til å iverksette tiltak for å motvirke farlige klimaendringer. Denne artikkelen vil skissere hovedelementene og implikasjonene av denne kjennelsen.
Admissibilitet
For det første er kravets antagelse viktig. Før en domstol kan inngå innholdet i et sivilt krav, må kravet være antatt. Retten bestemte at kun de kollektive handlingene som tjener interessene til nåværende og fremtidige generasjoner av nederlandske statsborgere, er tillatt. Disse handlingene hadde, i motsetning til handlingene som tjener verdensbefolkningens interesser, en tilstrekkelig lignende interesse. Dette er fordi konsekvensene nederlandske borgere vil oppleve av klimaendringene, avviker i mindre grad enn de for verdensbefolkningen som helhet. ActionAid representerer ikke tilstrekkelig de nederlandske befolkningens spesifikke interesser med sitt bredt formulerte globale mål. Derfor ble kravet avvist. De enkelte saksøkerne ble også avvist i sine krav, fordi de ikke har vist tilstrekkelig individuell interesse for å kunne tas opp i tillegg til det kollektive kravet.
Omstendighetene i saken
Nå som noen av påstandene som er inngitt er erklært antatt, kunne retten vurdere dem vesentlig. For å tillate kravet fra Milieudefensie om at RDS er forpliktet til å oppnå en netto utslippsreduksjon på 45%, måtte retten først fastslå at en slik forpliktelse hviler på RDS. Dette måtte vurderes på bakgrunn av den uskrevne standarden for omsorg for kunst. 6: 162 DCC, der alle omstendighetene i saken spiller en rolle. Omstendighetene tatt i betraktning av domstolen inkluderte følgende. RDS etablerer konsernpolitikken for hele Shell-konsernet, som deretter gjennomføres av de andre selskapene i konsernet. Shell-gruppen er sammen med sine leverandører og kunder ansvarlig for betydelige CO2-utslipp, som er høyere enn utslippene fra en rekke stater, inkludert Nederland. Disse utslippene fører til klimaendringer, hvis konsekvenser føles av nederlandske innbyggere (f.eks. I helse, men også som en fysisk risiko på grunn av blant annet økende havnivå).
Menneskerettigheter
Konsekvensene av klimaendringene som blant annet nederlandske borgere opplever, påvirker deres menneskerettigheter, særlig retten til liv og retten til uforstyrret familieliv. Selv om menneskerettighetene i prinsippet gjelder mellom borgere og myndighetene, og det derfor ikke er noen direkte forpliktelse for selskaper, må selskaper respektere disse rettighetene. Dette gjelder også hvis stater ikke beskytter mot brudd. Menneskerettigheter som selskaper må respektere er også inkludert i myk lov instrumenter som FNs retningslinjer om næringsliv og menneskerettigheter, godkjent av RDS, og OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper. Den rådende innsikten fra disse instrumentene bidrar til tolkningen av den uskrevne standarden for omsorg på grunnlag av hvilken en forpliktelse for RDS kan antas, ifølge retten.
Plikt
Forpliktelsen til selskaper å respektere menneskerettighetene avhenger av hvor alvorlig innvirkningen deres virksomhet har på menneskerettighetene. Retten antok dette i tilfelle RDS på grunnlag av fakta beskrevet ovenfor. Dessuten er det også viktig at et selskap har tilstrekkelige muligheter og innflytelse for å forhindre brudd før en slik forpliktelse kan antas. Retten la til grunn at dette er tilfelle fordi selskaper har innflytelse i hele verdikjeden: både i selskapet / konsernet selv gjennom utforming av policy og på kunder og leverandører gjennom levering av produkter og tjenester. Fordi innflytelsen er størst i selskapet selv, er RDS underlagt en forpliktelse til å oppnå resultater. RDS må gjøre en innsats på vegne av leverandører og kunder.
Retten vurderte omfanget av denne forpliktelsen som følger. I henhold til Parisavtalen og IPCC-rapportene er den aksepterte normen for global oppvarming begrenset til maksimalt 1.5 grader Celsius. Den påståtte reduksjonen på 45%, med 2019 som 0, er ifølge retten tilstrekkelig i tråd med reduksjonsveiene som foreslått av IPCC. Derfor kan dette bli vedtatt som en reduksjonsplikt. En slik forpliktelse kan bare pålegges av retten dersom RDS unnlater eller truer med å unnlate denne forpliktelsen. Retten antydet at sistnevnte er tilfelle, siden konsernpolitikken ikke er tilstrekkelig konkret til å utelukke en slik trussel om brudd.
Avgjørelse og forsvar
Retten beordret derfor RDS og de andre selskapene i Shell-konsernet å begrense eller begrense det samlede årlige volumet av alle CO2-utslipp til atmosfæren (Scope 1, 2 og 3) knyttet til Shell-konsernets forretningsaktiviteter og solgte energi- bærer produkter på en slik måte at dette volumet innen utgangen av 2030 vil ha blitt redusert med minst netto 45% sammenlignet med nivået i år 2019. RDSs forsvar har ikke tilstrekkelig vekt for å forhindre denne ordren. For eksempel vurderte retten argumentet om perfekt erstatning, som innebærer at noen andre vil overta virksomheten til Shell-gruppen hvis det pålegges en reduksjonsforpliktelse, utilstrekkelig bevist. I tillegg løser det faktum at RDS ikke er eneansvarlig for klimaendringer, ikke RDS fra den tunge plikten til innsats og ansvar for å begrense den globale oppvarmingen som retten antar.
Effekter
Dette gjør det også klart hva konsekvensene av denne kjennelsen er for andre selskaper. Hvis de er ansvarlige for en betydelig mengde utslipp (for eksempel andre olje- og gasselskaper), kan de også føres til domstol og dømmes hvis selskapet gjør utilstrekkelig innsats gjennom sin policy for å begrense disse utslippene. Denne ansvarsrisikoen krever en strengere policy for utslippsreduksjon i hele verdikjeden, dvs. for selskapet og konsernet selv, så vel som for sine kunder og leverandører. For denne policyen kan en tilsvarende reduksjon brukes som reduksjonsplikten mot RDS.
Landemerkedommen i Milieudefensies klimasak mot RDS har vidtrekkende konsekvenser, ikke bare for Shell-gruppen, men også for andre selskaper som gir et betydelig bidrag til klimaendringene. Likevel kan disse konsekvensene rettferdiggjøres med det presserende behovet for å forhindre farlige klimaendringer. Har du noen spørsmål om denne kjennelsen og dens mulige konsekvenser for selskapet ditt? Ta kontakt Law & More. Våre advokater er spesialister i ansvarsrett og hjelper deg gjerne.